Sykkelferie på Tenerife

Detaljer
Overordnet kategori: Utlandet

Tenerife

Tenerife er et populært feriested for nordmenn om vinteren. Jeg vil tro at det skyldes en kombinasjon av billige reiser, for det meste charterreiser, og at det alltid er "norsk sommervarme" mens det er vinter og snø i Norge.
Steinar

Min sykkelvenn (OJ) har lang erfaring med å sykle på Tenerife. På forhånd hadde han leid sykler hos Diga Sport og booket oss inn på flere dagsturer. Syklene til Diga Sport er generelt meget gode og det er ingen problemer med å bytte dersom du ikke er helt fornøyd. Det er ingen tvil om at personalet til Diga Sport kan sine saker! Det skal kanskje sies at det finnes billigere utleieforretninger, men når en skal sykle lenge er det viktig med godt utstyr. Turene som Digi Sport arrangerer er alltid med guide eller følgebil og du kan velge sykkeltype etter terreng. Siden vi brukte syklene til å forflytte oss rundt i byen, hadde vi samme sykkel hele tiden. 

Dag #1

Tirsdag var første dagstur med Diga Sport. Planen var å sykle på Teide, men været forhindret oss. Det var tykk tåke, snø og kaldt! Husk at Teide ligger på over 2000 meter. I stedet ble det en kort tur fra en av landsbyene ned til Los Christianos. 

Detaljer
Treff: 25459

Gamle post- og kongeveier: Ramstad-Asker

Detaljer
Overordnet kategori: Akershus

Etappe 2: Fra Ramstad til Asker gård

Etappen følger i hovedsak Nasjonal sykkelvei nr. 1. Lengre partier av Kongeveien er i dag E18 og kan ikke sykles.
Steinar

FAKTABOKS

KONGEVEIEN I ASKER OG BÆRUM

Drammensveien ble opprinnelig bygget som Kongevei mellom Kongsberg og Christiania, altså primært en «Kongsbergvei» og ikke en «Drammensvei». Det var således behovet for en kjørbar vei fra Kongsberg, der det var gjort sølvfunn i 1623, til Christiania, som lå bak byggingen av veien og ikke primært behovene for en forbindelse mellom Christiania og Bragernes. Dette avspeiles også i det forhold at den ble bygd fra Kongsberg og østover, til nærmeste havnemulighet som var Drammenselva ved Hokksund. På den måten kunne man på raskeste måte dra nytte av den nye veien, og strekningen Kongsberg–Hokksund stod ferdig til bruk omkring 1630. Siden fortsatte veibyggingen østover, først til Bragernes og siden videre østover til Christiania. Det tok imidlertid ytterligere nesten 40 år før den var ferdig utbygd på hele denne strekningen.

Gjennom Asker og Bærum måtte Kongeveien passere Lysaker og Sandvika; dette var steder som fra siste del av 1500-tallet fikk et betydelig oppsving i kjølvannet av de mange vannsagene som etter hvert ble oppført i Lysakerelva og Sandvikselva, og i Sandvika var fremfor alt trafikken til og fra Bærums Verk av betydning. Det ble bygd broer på Kongeveien begge steder; de tidligere rideveiene fra Oslo og vestover hadde krysset de to elvene lenger nord. Kilde: Lokalhistoriewiki.

Gunnar Tveit antar i sin rapport "Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum" at kongeveien fra Sandvika mot Slependen "forsvant" med utbyggingen av jernbanen. Jeg forsøkte å følge det "franske prinsipp" og syklet over Jongskollen. Det er anlagt en gang-/sykkelvei fra Sandvika/Skatteetatens nye kontorer, parallelt med jernbanen over E16. Du følger Jongsåsveien og Jongsbruveien fram til Slependveien.

Detaljer
Treff: 314

Gamle post- og Kongeveier på sykkel

Detaljer
Overordnet kategori: Diverse
Postverk. Posttransport med karjol ca. 1900. Kilde: SNL.NO

Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania-Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: Mest mulig rett fram! – ofte bratt opp og bratt ned.

Utvalgte gårder ble utpekt som postgårder. Som kompensasjon slapp de bl.a. militærtjeneste, veibygging og veivedlikehold. I Norge var det 60.000 gårder på den tiden, men bare 225 postgårder.

Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård 1-1 ½ landmil (11 - 17 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Detaljer
Treff: 1097