Lierbanen fra Sylling til Lierbyen

Detaljer
Overordnet kategori: Buskerud

Sylling-Lierbyen (19,5 km)

Nedlagte jernbanestrekninger har en spesiell sjarm - også for syklister
Steinar

FAKTABOKS

Lierbanen er en nedlagt jernbanestrekning som gikk fra Lier stasjon til Sylling. Banen ble åpnet i 1904 og helt nedlagt i 1937. Banen svinger seg gjennom Lierdalen blant gårder, jorder og elver. Det er ingen tunneler på strekningen. Det er merket sykkelrute langs Lierbanen. Deler av sykkelruten går på trillesti/traktorvei mellom Tronstad og Skjeggerud.

Jeg hadde syklet ruten fra Lierbanen og opp til Sylling kirke, men siden strekningen på trillesti var skadet av storenedbørmengder valgte jeg en liten runde via Skjeggeruddalen.

Utgangspunktet for turen er Sylling kirke. Her har du fin utsikt over Holsfjorden i Tyrifjorden. Lierbanen gikk om sommeren ned til Svangstrand hvor man kunne ta dampbåt videre på Tyrifjorden.

Detaljer
Treff: 31706

Gamle post- og kongeveier: Ramstad-Asker

Detaljer
Overordnet kategori: Akershus

Etappe 2: Fra Ramstad til Asker gård

Etappen følger i hovedsak Nasjonal sykkelvei nr. 1. Lengre partier av Kongeveien er i dag E18 og kan ikke sykles.
Steinar

FAKTABOKS

KONGEVEIEN I ASKER OG BÆRUM

Drammensveien ble opprinnelig bygget som Kongevei mellom Kongsberg og Christiania, altså primært en «Kongsbergvei» og ikke en «Drammensvei». Det var således behovet for en kjørbar vei fra Kongsberg, der det var gjort sølvfunn i 1623, til Christiania, som lå bak byggingen av veien og ikke primært behovene for en forbindelse mellom Christiania og Bragernes. Dette avspeiles også i det forhold at den ble bygd fra Kongsberg og østover, til nærmeste havnemulighet som var Drammenselva ved Hokksund. På den måten kunne man på raskeste måte dra nytte av den nye veien, og strekningen Kongsberg–Hokksund stod ferdig til bruk omkring 1630. Siden fortsatte veibyggingen østover, først til Bragernes og siden videre østover til Christiania. Det tok imidlertid ytterligere nesten 40 år før den var ferdig utbygd på hele denne strekningen.

Gjennom Asker og Bærum måtte Kongeveien passere Lysaker og Sandvika; dette var steder som fra siste del av 1500-tallet fikk et betydelig oppsving i kjølvannet av de mange vannsagene som etter hvert ble oppført i Lysakerelva og Sandvikselva, og i Sandvika var fremfor alt trafikken til og fra Bærums Verk av betydning. Det ble bygd broer på Kongeveien begge steder; de tidligere rideveiene fra Oslo og vestover hadde krysset de to elvene lenger nord. Kilde: Lokalhistoriewiki.

Gunnar Tveit antar i sin rapport "Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum" at kongeveien fra Sandvika mot Slependen "forsvant" med utbyggingen av jernbanen. Jeg forsøkte å følge det "franske prinsipp" og syklet over Jongskollen. Det er anlagt en gang-/sykkelvei fra Sandvika/Skatteetatens nye kontorer, parallelt med jernbanen over E16. Du følger Jongsåsveien og Jongsbruveien fram til Slependveien.

Detaljer
Treff: 210

Gamle post- og Kongeveier på sykkel

Detaljer
Overordnet kategori: Diverse
Postverk. Posttransport med karjol ca. 1900. Kilde: SNL.NO

Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania-Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: Mest mulig rett fram! – ofte bratt opp og bratt ned.

Utvalgte gårder ble utpekt som postgårder. Som kompensasjon slapp de bl.a. militærtjeneste, veibygging og veivedlikehold. I Norge var det 60.000 gårder på den tiden, men bare 225 postgårder.

Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård 1-1 ½ landmil (11 - 17 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Fra 1789 ble det gjennomført en betydelig bedringer slik at veiene ble kjørbare med vogn. Det ble brukt mange navn på veiene: ridevei, kirkevei, bygdevei, pilegrimsvei, festningsvei, Kongevei, m.fl. Postruten er kjent under flere navn. Gjennom Vestfold brukes navnet Kongevei, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruten etter at den ble kjørbar. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Dette navnet finner man i dag på flere skilt og er kjent av lokalbefolkningen.

Ved Postverkets etablering ble opprettet 13 postkontorer i Norge, de fleste langs Vestlandsruten: Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand og Stavanger. Senere tilkom Brevik, Kragerø, Risør og Arendal. Hovedruten gikk utenom disse postkontorene. Det var opprettet steder hvor posten ble fordelt og brakt til det aktuelle postkontor: på Søndeled, f.eks. ble post til Risør tatt ut og sendt dit som bipostrute, før postkjøreren dro videre.

Les videre om "Postetappene og postgårdenes utfordringer"

Kilder:

Detaljer
Treff: 981