Sykkeltur på nedlagte Treungenbanen

Detaljer
Overordnet kategori: AGDER FYLKESKOMMUNE

Åmli-Øy-Treungen (34 km)

En fantastisk sykkeltur gjennom naturskjønne omgivelser
Steinar

Treungenbanen

TREUNGENBANEN

Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen. Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Vestfold og Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at Sørlandsbanen nådde Nelaug. Kilde: Wikipedia

FAKTABOKS

Avisa Tvedestrandsposten gir ut en sommeravis hvert år. I årets utgave (2020) fant jeg en artikkel "På to hjul gjennom historien" om en merket sykkeltur på den nedlagte Treungenbanen fra Åmli til Treungen.

Detaljer
Treff: 305

Sykkeltur til Store Øyvann

Detaljer
Overordnet kategori: VESTFOLD OG TELEMARK FYLKESKOMMUNE

Klevjerhagen-Gutudalen-Store Øyvann-Klevjerhagen (29,2 km)

Det meste av sykkelturen går på grusveier i Vestmarka. Underlaget er for det meste veldig bra, men et parti på 5-600 meter ved Grytebakke går på en sti det kan være vanskelig å sykle på. Totalt sett er dette en veldig fin sykkeltur som det anbefales å prøve.
Erlend

FAKTABOKS

Jeg velger å begynne turen fra 4-H gården ved Klevjerhagen, et godt stykke nord i Sande. Driverne av gården er hyggelige, og åpner for parkering på avmerket område rett før gården (venstre side av veien). Man kan også begynne turen i Sande sentrum, noe som utvider runden med til sammen tre kilometer.

Detaljer
Treff: 29380

Gamle post- og Kongeveier på sykkel

Detaljer
Overordnet kategori: Diverse
Postverk. Posttransport med karjol ca. 1900. Kilde: SNL.NO

Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania-Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: Mest mulig rett fram! – ofte bratt opp og bratt ned.

Utvalgte gårder ble utpekt som postgårder. Som kompensasjon slapp de bl.a. militærtjeneste, veibygging og veivedlikehold. I Norge var det 60.000 gårder på den tiden, men bare 225 postgårder.

Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård 1-1 ½ landmil (11 - 17 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Detaljer
Treff: 2569