postveier

  • Etappe 2: Fra Ramstad til Asker gård

    Etappen følger i hovedsak Nasjonal sykkelvei nr. 1. Lengre partier av Kongeveien er i dag E18 og kan ikke sykles.
    Steinar

    FAKTABOKS

    KONGEVEIEN I ASKER OG BÆRUM

    Drammensveien ble opprinnelig bygget som Kongevei mellom Kongsberg og Christiania, altså primært en «Kongsbergvei» og ikke en «Drammensvei». Det var således behovet for en kjørbar vei fra Kongsberg, der det var gjort sølvfunn i 1623, til Christiania, som lå bak byggingen av veien og ikke primært behovene for en forbindelse mellom Christiania og Bragernes. Dette avspeiles også i det forhold at den ble bygd fra Kongsberg og østover, til nærmeste havnemulighet som var Drammenselva ved Hokksund. På den måten kunne man på raskeste måte dra nytte av den nye veien, og strekningen Kongsberg–Hokksund stod ferdig til bruk omkring 1630. Siden fortsatte veibyggingen østover, først til Bragernes og siden videre østover til Christiania. Det tok imidlertid ytterligere nesten 40 år før den var ferdig utbygd på hele denne strekningen.

    Gjennom Asker og Bærum måtte Kongeveien passere Lysaker og Sandvika; dette var steder som fra siste del av 1500-tallet fikk et betydelig oppsving i kjølvannet av de mange vannsagene som etter hvert ble oppført i Lysakerelva og Sandvikselva, og i Sandvika var fremfor alt trafikken til og fra Bærums Verk av betydning. Det ble bygd broer på Kongeveien begge steder; de tidligere rideveiene fra Oslo og vestover hadde krysset de to elvene lenger nord. Kilde: Lokalhistoriewiki.

    Gunnar Tveit antar i sin rapport "Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum" at kongeveien fra Sandvika mot Slependen "forsvant" med utbyggingen av jernbanen. Jeg forsøkte å følge det "franske prinsipp" og syklet over Jongskollen. Det er anlagt en gang-/sykkelvei fra Sandvika/Skatteetatens nye kontorer, parallelt med jernbanen over E16. Du følger Jongsåsveien og Jongsbruveien fram til Slependveien.