Via Francigena i Lunigiana

Via Francigena går fra London til Roma og er en gammel allfarvei fra 6. århundre og pilegrimsled.

Den totale lengden for Via Francigena er 1800 km, derav 900 km i Italia. Den har forbindelse med andre store pilegrimsleder i Europa.

Traseene i Italia er organisert både for bilister, syklister og pilegrimsvandrere. Disse traseene er helt forskjellige. Via Francigena er ikke en enkelt vei, men et system av veier.

FAKTABOKS HELE TUREN

  • Start: Pontremoli (250 moh)
  • Stopp: Terrarossa, 2 km før Aulla (80 moh)
  • Lengde: ca 30 km (min tur: 36 km)
  • Vanskelighetsgrad: Krevende.
    Høydeforskjell: boka: +595 m/ -636.
    Mine data: +475 / -704
    Stigning/fall % max: +10,5% og ned 15,3%
  • Underlag: Veiene er dels asfaltert og lettsyklet grusvei, dels gammel brostensbelagt vei og stier. Mange steder utvasket og steinete, noen steder sølete med mye vann etter regnvær.
  • Kommentar: Høydeforskjell mellom Pontremoli og Terrarossa er 170 m, mens registrerte stigninger og fall er +475 m som ikke forekommer ved “flat” vei: dvs diff på 170 + 475: 640 m: dette er mange korte oppoverbakker. Høydedifferansen på 170 m fikk “ekstra” nedoverbakker på 534 m.

Jeg har syklet noen av "sykkeltraseene". De går på asfalt med lite trafikk. Traseene for pilegrimsvandrere er helt annerledes med stor variasjon: asfalt, grus, gammel brolegging, bratte bakker, stier, tett skog, bebyggelse, osv (lik de norske postveiene).

Denne artikkelen handler om sykling på pilegrimsruten for vandrere gjennom Lunigiana hvor traseen går fra Pontremoli i nord innom Filattiera, Filetto, Virgoletta, Fornoli, Terrarossa og ender i Aulla i sør. Dette er etappe nr 19, angitt lengde 32,5 km. Jeg delte den i 3 og RWGPS-registreringen er også 3-delt.

Kartgrunnlaget er 3 skisser fra boka: Guida alla via Francigena, 5.utg (2006), beskrevet for vandrere.

Til Pontremoli kommer veien fra Passo della Cisa/Berceto og fra Aulla går det 2 traseer videre sydover over fjellet til Sarzana.

KARTGRUNNLAG

Vår rute er merket med gul tusj. Følg skiltene!
Vår rute er merket med gul tusj. Følg skiltene!

Pontremoli - Virgoletta

FAKTABOKS

  • GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/31342790
  • Start: Pontremoli
  • Stop: Virgoletta
  • Vanskelighetsgrad: Middels krevende. Sykkelen må trilles på de vanskeligste partiene
  • Underlag: Denne delen går dels i nærheten av bebyggelse og mindre veier, dels i skogspartier med krevende bakker, gammel brosten, utvasking og kryssing av små bekker.

BILDER

important church for pilgrims
Important church for pilgrims
Virgoletta
Virgoletta
Via Francigena går parallelt med hovedveien noen steder
Via Francigena går parallelt med hovedveien noen steder

Flere bilder ligger på GPS referansen.

Virgoletta til Fornoli

FAKTABOKS

  • GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/31342803
  • Start: Virgoletta
  • Stop: Fornoli
  • Vanskelighetsgrad: Lett
  • Underlag: Veien er asfaltert et kort stykke, ellers mest grusvei. Enkelte steder har veien fortsatt den gamle broleggingen, er humpete og gjørmete og krevende. Man må trille sykkelen.

BILDER

Virgoletta
Virgoletta
Godt merket
Godt merket med skilt
Hvor gammel er brua?
Hvor gammel er brua?
Fornoli?
Fornoli

Flere bilder ligger på GPS referansen.

Terrarossa til Fornoli-Monti

FAKTABOKS

  • GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/31342808
  • Start: Terrarossa
  • Stopp: Monto
  • Vanskelighetsgrad: Krevende
  • Underlag: Dette ble en anstrengende tur. Jeg syklet feil og der var terrenget veldig bratt, dessuten ligger Fornoli på 195 moh og Terrarossa på 135 moh gjennom kupert terreng. Vanligvis ville man ikke merket denne høydeforskjellen, men med den spesielle "veikvaliteten" og det kuperte terrenget ble det en "dagstur". (GPS viser feilsyklingen)

BILDER

Castel i Terrarossa
Castel i Terrarossa
Parti med god sti
Parti med god sti
Parti med god sti
Parti med god sti

Flere bilder ligger på GPS referansen.


Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.